3 anbefalte av Carl Frode Tiller
Fortæring av Tor Ulven
Fra vi er fire år gamle, vet vi at vi skal dø. Men å erfare det og virkelig ta det innover seg er noe helt annet. God kunst, fri for de fleste klisjeer, gjør en i stand til å ta gamle sannheter inn over seg på nytt, og da jeg leste Fortæring erfarte jeg som sagt at jeg skal dø en gang, noe som igjen fikk meg til å gjøre noe med livet mitt.
Samlede noveller av Kjell Askildsen
Jeg har lært utrolig mye av Askildsen, særlig når det gjelder å utforme dialoger. Novellene hans, spesielt fra Ingenting for ingenting (1982) og utover, hører etter min mening til noe av det aller beste som er skrevet på norsk. Presist. Reint. Vondt og svart og trist (men oppløftende i kraft av å være god kunst, så klart), men også fryktelig morsomt til tider.
Mektig. Frodig. Språklig uovertruffent. Og ikke minst fryktelig morsomt. Mange tror Duun er bare tung og svart og spekket med øksedrap og slikt, men her er også mye å le av. En herlig innful humor som går rett hjem hos meg. Spesielt i de to første av de seks bøkene som Juvikfolket består av.
|
|
|
|
||
